Når verden går imot meg, (Blir det illskrik ifra småen)

I går døde bilen, ikkje den på bildet, men min. I dag eksploderte kiten, etter at eg hadde gått til nærmaste kitespot ca 1,5 km. Da var det bare å labbe heim igjen. Nå føler eg at det er nokk ulykker, og herifra kan det vel bare gå oppover. Håper eg, har jo litt fleir ting som kan gå i stykker, men ikkje like store og dyre :)

En dag på kjøpesenteret.

Morgenen i dag var temlig vanlig, stod opp snakka lenge med Anders på skype, og hadde ein rolig
helge mårå. Detta skulle forandre seg utover dagen. Til frokost åt eg opp resten av maten min,
og då måtte eg på butikken. Nermaste store butikk er ca 4 km unna, og ligger i ett kjøpesenter.
Det er ett flott system med at ein må ta bilett i det ein kjører inn. I det eg paserer porten
er det ein liten fartsumpel, og bilen dør. Det er midt i den travlaste lørdagshandelen, så eg
får hjelp av 2 security menne og får skudd bilen inn i sida. Og etter å ha venta ei stund
lenger fikk me den inn i på ein parkeringsplass. Noka ting blir bra hvis ein venter, så eg gikk
og gjorde mine innkjøp, kom tilbake til bilen, og den ville fortsatt ikkje starte.
Då begynte gode råd å bli dyre, eg fekk ringt ein lokal venn og fikk nummeret til RAC, det lokale
NAF. Der kunne eg få veiassistanse om eg meldte meg inn, og betalte 230 dollar. Det var desverre
ikkje anna å gjøre enn å melde seg inn, og håpe at ein ikkje trenger tjenestene deiers for ofte.
De skulle sende ein mann som skulle komme og fikse bilen.

Eg måte vente i omtrent ein og ein halv time på at han kom, og det er ikkje all verdens å gjøre
på ett parkeringshus i ett kjøpesenter, var litt på kjøpesenteret også, men måtte jo være med
bilen når repratøren skulle komme. Om langt og lenge dukket han opp, satte seg inn i bilen min,
og den starta på første forsøk. Det var litt av ei blemme, men neste gong ville den ikkje starte
igjen og han var der heldigvis fortsatt. Han banka og sjekka litt på bilen og kom fram til at det
måtte være fordeleren som var defekt. Det kunne ikkje han gjøre, så han måtte ringe etter ein
taubil som kunne komme inn i ett parkeringshus med takhøyde på 2,20 meter. Repratøren sa at det kunne
ta mellom 10 minutter og 2 timer før taubilen kunne komme.

Etter å ha venta i endå ein time på kjøpesenteret fikk eg ein telefon om at det var ett par timer
til kranbilen kunne komme. De skulle varsle meg ein halvtime før, slik at eg kunne gå heim i mellom-
tida. Det tok 50 minutter å gå heim, då var klokka over 19, og eg hadde reist for å handle ca 12:30.
Etter å ha skypa med Pappa i ein halvtimestid ringte de og sa at taubilen var på veg. Då fekk eg
heldigvis Conrad til å kjøre meg. Vel framme ved parkeringshuset viste det seg at det var stengt.

Me traff heldigvis på noka som budde i øveretasjon av komplekset som fekk åpna for taubilen. De
skulle bare ta å taue bilen inn til RAC verkstedet i byen, men det var fult, så nå står bilen
utafor på gata, i ustand.

På veg heim, når eg gikk spiste eg på ein llitersis, og det begynte å regen. I kveld skulle eg
egentlig vært i ein bursdag til ei svensk jente, men det blei heller andre ting å ta seg til på
en lørdagskveld. For å toppe dagen har det blåst bra i heile dag..

Håper søndagen blir bedre :)

Tenker litt på henne eg kunne vært nå, fant bilder fra skitur i fjor....

Hei på deg

I dag har det vært graskurs på universitetet, er hvertfall det de kaller det på Ås. Det er ein
presentasjon av alle lag og foreninger på UWA. Det var ca 5000 nye studenter her, og når alle
blir sluppet inn på ei stor grasslette blir det veldig mange folk. Når i tilegg alle skal spille
høg musikk blir det mykje bråk. På den andre sida fekk eg veldig mykje informasjon, og det er jo
alltid gildt, hvertfall når det er noke ein trenger. Eg så veldig mange mennesker, traff også
noka kjente.

Utpå dagen var det konserter med fleire forskjellige folk. Eg holdt ut i neste ein time, før eg
begynte å traske heimover. På vegen måtte eg stoppe å ta bilde av ein Aston Martin, i dag tidlig
når eg var ute å sprang blei eg forbikjørt av ein Ferrari, kanskje ikkje den verste bilden å bli
forbikjørt av :) Eg bur rett og slett i ett veldig flott sossestrøk. Og nå skal eg få i meg litt meir etandes før det bærer ut på elva til ein kvelds-
økt med kiten.

Dagene går

Etter hvert har eg begynt å komme inn i ei slags daglig rutine. Og eg har hørt hva de kaller det her nede, "work like a beaver". Egentlig utrykk for noken som jobber veldig hardt, noke eg ikkje kan skryte på meg at eg gjør. Men tidlig i seng og tidlig opp om måråen blir praktisert, legger meg i halv 10 tida og opp rundt kl 6, det er ei god natt det. Ellers blir det løpetur på måråen, nydlig turer langs elva og inn i Kings park. Det er veldig flatt her, så det er veldig mange som trener i de få trappene de har, eg bruker bare å springe de ein gong for å komme meg videre. Det blir etterfulgt av frokost, med ett par egg, nutella og honing på brødskiver. Ikkje alt blanda sammen. Så er det ikkje så mykje fast program før utpå ettermiddagen da vinden tar seg opp, og det blir kiteøkt med surfebrettet. Det er veldig fint, kan begynne i relativt lite vind og holde det gåandes veldig lenge.

Fram til nå har eg lånt kameraet til mamma, men det har reist heim igjen til Norge. Så nå har eg skaffa meg ett eget. Veldig vansklig å ta bilde av ett kamera, så dykkon får heller se fram til bilder tatt med kameraet. Er slikt som eg kan bade med, og ta med på stranda.

Prøvde å få tatt noka bilder med det i går etter kiteøkta.

Skulen begynner neste veke, så då regner eg med at det blir litt å fylle dagene med, mellom frokost og kiteøkta. Ikkje det at det er feil med slappe dager, og bra bøker. Men håper jo at eg får lært litt anna her au :) F.eks engelsk.

Kiteing 1 km fra der eg bur.

Har funnet ut at det bare er ein km til nærmaste kitespot. Var der og kjente på vannet i dag, det var tenlig varmt. Vinden var litt ujavn, og utsikten var veldig uvanlig, var stort sett detta eg så.

Fekk satt Gunstein på flyet i dag morges, så då er eg på egenhånd igjen. Var veldig koslig med besøk.

Tur nordover

Pappegøye som sitter av seg selv, fint syn. De er litt som måker heime. Altså veldig mage av dem.











Den største bilen eg har sett, 8 meter brei med poletieskorte og to andre følgebiler for å rydde vei.






















Bilen i sine rette omgivelser, den tok oss med inn i ein veldig innteresant ørken, med pilarer som stakk opp over alt.






















































Når det står at man ikkje skal leike for mykje i ørkenen, må ein prøve litt :)






Vanlig australsk veig. Kan binde fast rattet, og kjøre rett fram i fleire mil.










Anna ørken mi paserte i løpet av dagen. Den var heilt kvit, og lå inne i ett heilt grønt området. Rart, men slik var det altså.
































Kenguruer, det er jo det alle tenker på når de hører om Australia.




































Lurer på å bytte ut Volvoen, men må kjøpe mindre surfebrett først.











Ein pir ut i vannet i Bunburry, var på godt over ein kilometer, einaste som var dumt var at den ikkje var bygd rett ut, den hadde ein liten sving. Hva er vitsen med det?













To pelikaner, til ære for Trygve.


















Det nye undiversitetet der eg skal begynne. Har ein utrulig flott campus. Veldig mange fine bygninger, og håper det skal komme bra studenter dit også.





Pappegøye på nært hold, den fløy inn under bilen, trist men interesant :)

40 Knops vind.

Broderen er på de øverste bildene, og meg nederst.

Det blåser veldig mykje når det blåser 40 knop. Og i dag har det blåset så mykje,
det begynte med at treene på campingplassen mi sov på vaia noke heftig, både på måråen og kvelden
i forveien. Når mi hadde kommet oss vel ned til kitespoten virka det ikkje som det blåste like
mykje. Men det var feil fordi plassen mi rigga lå sånn tålig i le. I dag har mi bare brukt 5 kvm
dragen. Den blei egentlig kjøpt som ein kuriositet og som ein fin drage å lære opp folk på.
Her nede derimot har den kommet til sin rett. Den er rask som ett udyr, og når det blåser nok kan
ein hoppe både høyt og langt. I dag har eg øvd meg på å loope dragen, det er altså å hoppe høyt
for så å få dragen til å fly i ring foran seg. Slikt blir det mykje krefter utav, og dte er heftig
moro. Når eg først kommer høgt opp i luft, og så blir skutt framover som ei pil. Då koser eg meg
virkelig når landinga au sitter som den skal. Andre økta i dag var med surfebrett, og eg øver
meg på å snu uten å kave i vannet. Det er også veldig stas, og det gildaste er når eg får tatt
ein del bølger og surfa de mens eg kiter.

I natt lå mi på ein campingplass oppi skauen. Det var to ugler som satt i ett tre rett ovafor oss,
de så fredlige ut. Men når det blei ordentlig mørkt, og både Gunstein og eg lå og sov kom det ein
stor fugl å øandå på beinet til Gunstein. Han vakna opp og blei veldig forskrekka, men det blei
nok au faulen som ikkje landa på ei rot, men på føttane til Gunsein.

Campingtur med broderen.

I dag satte eg og Gunstein snuten sørover. Me skal på campingtur. På taket av bilen er det surra
fast to surfebrett, innne i bilen ligger to kitebrett og to kiter, og i forsetene sitter to
brødre. Eg har tru på at detta kan bli ein fin tur. Første etappe i dag gikk ut av Perth, og
videre sørover. Bilen stoppa ikkje før i Dunsborough, der me fylte bensin. Hadde forsetne ett
stopp i Bunbery for å smake på isen. Med full tank blei kursen staket mot Yellingup.
For der nede er det ei veldig lang strand, pluss at bølgene kommer rullende inn i fin rekkefølge.
Detta blei første aktivitetsstopp. Her pakket vi av surfebra, voksa de opp, slik at me ikkje
skulle skli av de uten vilje. Bølgene var litt i største laget for ein nybegynner, men begge
to satte kursen friskt uti vannet. Når eg var kommet heilt på utsida av der bølgene brøyt, så
eg etter Gunstein. Han strevde fortsatt med padlinga, og endte opp på land. Der han intokk
horisontalen og så ut som han koste seg der. Eg blei sittandes i vannet ei god stund og prøvde
å ta bølgene. Det er ikkje så lett som det kan se ut som :) Etter ei god stund med kaving for
min del au kom eg inn til land. Der blei me enige om at det beste nok var å finne campingplassen.
Her har me grilla kjøtt og spist potetsalat. God mat.

Perth

Nå blir dagene tilbrakt i Perth. Har endelig flyttet inn i ett hus, og bor fint til. I går var det ein nydelig vind så fikk vært utpå stranda med kite og surfebrett. Er nydelig med fint vær og sol.
I dag kommer Gunstein til byen, det blir veldig stas. Håper vi får mange fine dager her nede med vind og bølger.
I dag har eg sprunget ein tur, er stort sett flatt her, men det er noen steder det er bakker, og da er det overaskende mange mennesker som befinner seg i dem, på veg opp eller ned. Eg tenkte eg måtte prøve sjøl også, så har løpt opp ei lang trapp 5 gonger :) Ein blir tørst utav å løpe i halvannen time, sjøl om det er tidlig på måråen.
Før Gunstein kommer håper eg på at eg får surfa litt, er noka norske her omkring som tenker seg ut ein tur. Satser på at det blir fint. Ellers er det veldig mange som surfer her, og de begynner tidlig.

A walk in the park

3 februar


I går hadde eg ein avtale om å kikke på ett rom i nærheten av skulen. Eg tenkte det skulle
bli fint, han hørtes grei ut på telefonen og eg skulle komme å se på rommet kl 18.
Når eg med mitt blide oppsyn møtte opp i god til utafor leiligheten, venta til klokka blei
18 ringte til han på mobilen. Etter gjentatte forsøk fikk eg tak i vedkomende kl 19, då
sa han at rommet var leid ut. Verken meir eller mindre, må sei eg blei passlig irritert.
Egentlig er det ikkje så mykje å gjøre med det, hadde heldigvis truffet ein bekjent på
undiversitetet var å kikka der før på dagen. Som eg fekk sovet hos.

I dag tidlig var eg ute å sprang i Kings Park, og der er det ett tårn,
med trapper på utsida som er forma som ett DNA.Når eg hadde løpt opp to gonger, og kom ned
igjen traff eg ein mann som eg kom i snakk med. Han hadde jobba i Norge for Hydro før å kunne
noka ord norsk. Eg sa at det var veldig vanskelig å finne sted å bo, og da begynte han å tenke.
Han sa til meg at hvis det bare var opp til hann skulle eg få lov til å få ett rom hos de, men
han måtte snakke med kona først. Så nå håper eg og ber eg om at kona må se med velvilje på meg,
slik at eg kan få ein plass å bu her nede.

1 februar

På MacDonalds igjen, det er her det er nett :)

Tida verken går eller flyr, men den forsvinner bak oss alikavell.
Det falt meg inn å skrive det.
I kveld har eg kommet til ein merklig plass, vet ikkje om eg skal kalle det ett byggefelt
eller ein campingplass. Det er stort sett campingvogner her, med tilbygg som gjør at det skal
mykje arbeid til før de blir i kjørbar stand. De har også tilbygg som stort sett er større enn
vogna sjøl. Og i vognene er det store TVer og de ser litt ut som små hus. På den andre sida kan
folk som meg, komme inn å overnatte inne i detta "byggefeltet". Det er litt som å sove på
plenen til folk som ein ikkje kjenner. Altså ein interesant opplevelse. Det som gjør det endå
gildere i natt er at det er veldig utrykt vær, ser ut som det skal begynne å regne hvert øyblikk.
Kjennes hvertfall slik ut i lufta, den er veldig fuktig, og det kommer noka droper i ny og ne.
Teltet mitt har ikkje dobbel duk, og det er opp til fleire plasser der man kan se gjennom
duken. Så i natt har eg bestemt meg for å sove i bilen. Føler at det blir meir autentisk på den
måten.

I dag har eg vært på farten nordover, så i natt sover eg kanskje 9 mil sør for Perth.
I mårå skal eg på visning av ett rom. Håper det står til forventningane, og at eg kan få meg
ein plass å bu. Då hadde eg følt at eg var kommet ordentlig i stand her nede, lever fortsatt
fra hand til mund, og har alle eindelene mine i bilen.

Nå begynte det å hølje ned med regn, sitter på vaskerommet på campingplassen, her er det
bølgeblikkstak og ein hører regnet veldig godt.